25 oktober 2011

24.juli...

Søndag 24 juli snudde hellet seg.. Me va oppe hos mormor og morfaren til Matheo for å legge han, mens Emilian va i gode hender på sykehuset. Klokkå halv 7 ringe de fra 3d og sa at me måtte komme med ein gang. Og me som har låge inne på 3d vett ka det betyr, då e det kritisk. Me kom ned til sykepleiere og leger som jobbet intens med lille prinsen. Han hadde fått hull på det ene lungen og de måtte sett inn et rør. Så skjedde det masse de neste timene, med blodoverføring og diverse. Meg og Harald satt og så på, eller sto over Emilian som tydelig va sliten. Emilian ble satt på konstant smertestillende når han ble født, pga alle tester og sånn de må utføre dagligt. Så han hadde ikje vondt...men han va sliten...

De tok blodprøver utover kvelden og i 10 tiden fant de hull på den andre lungen og. Klokken 12 (midnatt) tok de siste blodprøvene. De va dårlige, han låg på 100 % oksygen på respirator. Det va ingenting mer de kunne gjøre. Dette forsto me tidligt, fra 8-12 satt me og vente på at Emilian skulle få fred...

Så ble det 25.juli (rett over midnatt)...
Eg satte meg i en stol i et lite rom som ligge ved siden av avdelingen Emilian låg på. Harald satt ved siden av meg. Så koblet de av nesten alle ledningene på Emilian, og bagget han inn til meg. (for at eg skulle få holde han mens han levde).

Den minste, søteste, vakreste og nydeligste gutten ble lagt intil meg og kjente varmen og de små hjerteslagene hans...

Harald tok ut tuben fra halsen hans, og han pustet 2 ganger alene og så sovnet han inn...

Me holdt han,sang for han og gråt for han..
Me stelte han og la han i en seng..
Me kysste han og ba om at han hadde det bedre nå...

Savnet e ennå stort, komme aldri til å glemme lille skatten vår...

Emilian, mammas hjerte slite ennå...

(første del av fødselhistorien kan du lese her http://rutleneratlene.blogspot.com/2011/10/fdselhistorien.html

2 kommentarer:

Tonje sa...

Tårene trille, har ikkje ord.. Klem..

Lisette sa...

Fint og sårt innlegg, Ruth Lene!